|
KOLS KOLS har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til en folkesykdom. Sannsynligvis har over 200.000 personer i Norge KOLS og det antas at halvparten av disse menneskene ikke har fått stilt diagnose! (1) KOLS er en alvorlig kronisk sykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Det er en lidelse med betydelig grad av uførhet og dødelighet. Nærmere 1.400 mennesker dør årlig pga KOLS i Norge. Sykdommen er også den hyppigste årsak til sykehusinnleggelse blant voksne på grunn av sykdom i pusteorganene. De som rammes av KOLS er først og fremst de som røyker. I tillegg kan KOLS ramme personer som er utsatt for støv og kjemikalier. Forebygging og behandling av sykdommen vil ha betydning for å motvirke sosiale ulikheter i helse. Dette har sammenheng med sosiale forskjeller i tobakksbruk, siden røyking er årsaken til de fleste tilfellene av KOLS. KOLS som en nasjonal utfordring (1) Våre myndigheter har valgt å definere KOLS som en nasjonal utfordring. På 1950-og 1960-tallet var kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) nesten ukjent for helsetjenesten. KOLS kan ikke kureres, men forløpet av sykdommen kan påvirkes og forbedres gjennom behandling, rehabilitering og endring av livsstil. Årsaker til KOLS (1) Tobakksrøyking er den viktigste årsaken til KOLS, og den største risikofaktoren for å utvikle sykdommen – og forklarer i Norge 2 av 3 tilfeller. Det finnes flere studier som viser at kvinner tåler røyking dårligere enn menn og derfor utvikler KOLS når de røyker. Dette gjelder trolig også andre røykerelaterte sykdommer som lungekreft og hjerteinfarkt. En studie antyder at kvinner utvikler KOLS åtte år tidligere enn menn. I Danmark er nå dødeligheten av KOLS i de yngre aldersgruppene høyere hos kvinner enn hos menn. Årskull som har hatt høy andel røykende kvinner er nå blitt gamle nok til å utvikle røykerelatert sykdom, og dette kan bety at forekomsten av KOLS vil øke særlig blant kvinner. (1) Å leve med KOLS. (1) KOLS er en sykdom med betydelig sykelighet, uførhet og dødelighet. Sykdommen har tre elementer: • Obstruksjon (innsnevring av luftveiene) • Kronisk bronkitt (betennelse i luftveiene) • Emfysem (ødelagte alveoler) De sykelige forandringene i lungene skyldes betennelse, nedbryting og arraktige forandringer i luftveiene og i selve lungevevet. KOLS karakteriseres av hoste, oppspytt og tung pust med varig nedsatt lungefunksjon. Ved fysisk anstrengelse blir etter hvert personer med KOLS tungpustet. KOLS kan ikke kureres, men forløpet av sykdommen kan påvirkes. Både diagnose og alvorlighetsgrad av sykdommen fastsettes ved lungefunksjonsmåling, spirometri. Over 90% av alle med KOLS har mild eller moderat sykdom. Mange av tiltakene ved KOLS involverer endring av vaner og livsstil, som ofte er utfordrende og krevende. For en best mulig prognose er det derfor avgjørende at KOLS oppdages tidligst mulig i forløpet. Det viktigste tiltaket er å hjelpe den enkelte til røykeslutt, fordi røykeslutt i en tidlig fase av KOLS-utviklingen vil kunne bremse sykdomsutviklingen vesentlig. Det finnes nye hjelpemidler til bruk for mer effektiv røykeslutt KOLS er også den hyppigste årsak til sykehusinnleggelse blant voksne på grunn av sykdommer i respirasjonsorganene, med ca. 360 innleggelser per år per 100.000 innbyggere. Dødeligheten er høy med nærmere 1.400 dødsfall årlig på grunn av KOLS. Artikkel i Dagens Medisin: Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS Forekomst av KOLS (1) Det finnes ikke noe sikkert antall personer med KOLS i Norge. Men gode befolkningsundersøkelser gjennomført i Hordaland og tilgjengelige data fra 1996-97 viser at ca. 7% eller om lag èn av 14 nordmenn i alderen 26-82 år har KOLS. Dersom vi antar at forekomsten er den samme i resten av landet, innebærer det at over 200.000 voksne personer har KOLS og at ca 20.000 voksne får KOLS hvert år. Den samme undersøkelsen viser at forekomsten av KOLS har økt med 25% i Norge i løpet av de siste 15 årene. Undersøkelsen viser også at ca halvparten av de som har KOLS, ikke er diagnostisert. Dette forhindrer forebyggende og sykdomsbegrensende tiltak. Det er betydelige sosiale forskjeller når det gjelder KOLS. Dette har sammenheng med sosiale forskjeller i tobakksbruk, siden røyking er årsaken til de fleste tilfellene av KOLS. Forebyggende arbeid (1) En nasjonal målsetting i Norge er å forebygge nye tilfeller av KOLS gjennom tiltak rettet mot tobakksbruk. Røykeandelen i befolkningen har endret seg de siste 50 årene. I 1973 røykte over halvparten av menn daglig, og i overkant av 30% av kvinnene. I 2004 var 26% av befolkningen i alderen 16-74 år dagligrøykere, noe som tilsvarer rundt 950.000 personer. En beregning viser at det er om lag 6.400 tobakksrelaterte dødsfall i Norge hvert år. 1.300 av disse skyldes luftveissykdommer. Til tross for redusert røykeandel i befolkningen forventes en økning i antall tilfeller av KOLS. Medvirkende årsaker til dette kan være at det tar lang tid å utvikle sykdommen og at den generasjonen som nå er i størst risiko har hatt en høy andel dagligrøykere. Den beste forebyggingen av KOLS er å være r ø y k f r i ! Det er derfor viktig både å arbeide for å forebygge røykestart, og for hjelp til røykeslutt. Imidlertid er hjelp til røykeslutt også et viktig tiltak for å begrense sykdomsutviklingen. Regjeringens mål er på sikt en røykfri ungdomsgenerasjon! Diagnostisering av KOLS (1) Mange personer i Norge har fortsatt uoppdaget KOLS. Tidlig diagnose – og rask iverksetting av tiltak – kan bremse sykdommen til en stabil og kontrollert tilstand. Nasjonal strategi for KOLS inneholder klare målettinger for diagnostisering av KOLS: • Utvikle rutiner for å identifisere personer med høy risiko for å utvikle KOLS • Redusere andelen av personer med udiagnostisert KOLS • Alle allmennleger skal ha tilgang til spirometriutstyr innen 1.juli 2007 Primærhelsetjenesten er sentral i omsorgen av KOLS-pasienter både når det gjelder å drive primærforebygging, oppdage tidlige tegn på sykdom og identifisere pasienter i risikosonen, samt iverksette behandling, oppfølging og rehabilitering. Røykevaner Ut fra at røyking er den viktigste årsak til KOLS, bør allmennlegen/fastlegen ha kjennskap til sine pasienters røykevaner. Dette kan enkelt oppnås ved rutinemessige spørsmål og journalføring av røykevaner hos personer som kommer til konsultasjon. Tidlig diagnose Tidlig diagnose ved mistanke av KOLS er vesentlig for det videre forløp og behandling. I følge veileder til diagnose, behandling og forebygging av KOLS bør diagnosen KOLS overveies hos enhver som er, eller har hatt luftveissymptomer og som er, eller har blitt, utsatt for risikofaktorer (for eksempel røyking). Her har allmennlegene en viktig rolle, spesielt gjennom fastlege –og bedriftshelsetjenesten. Vanlige symptomer Diagnosen KOLS skal mistenkes hos enhver med symptomer som hoste, økt slimproduksjon og tung pust som har vært utsatt for risikofaktorer, spesielt tobakksrøykere. (2)
|
