|
Brystkreft (cancer mammae) er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet. Dette er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Det finnes i dag mange behandlingsmuligheter, og utsiktene for å bli frisk er gode dersom brystkreften oppdages tidlig nok. Regelmessig egenundersøkelse er derfor viktig.
Årsaker til brystkreft
Årsaken til brystkreft er ukjent, men det er kjent at kvinnelige kjønnshormoner ofte spiller en viktig rolle i utvikling av sykdommen. Man vet også noe om faktorer som øker risikoen:
* Kjønn : det å være kvinne er den viktigste risikofaktoren.
* Alder : risikoen øker med økende alder. Gjennomsnittsalderen er ca. 60 år.
* Genetiske faktorer er av vesentlig betydning i 5-10% av tilfellene. Man har i dag funnet 2 gen som disponerer for brystkreft, og trolig finnes det flere. Sjansen for å være bærer av disse genene er større desto flere i familien som er rammet av brystkreft.
* Tidligere kreftsykdom : Dersom en kvinne har fått kreft i det ene brystet, har hun øket risiko for å få brystkreft også i det andre.
* Amming : Risikoen avtar med økende varighet av amming
* Geografiske forskjeller : Brystkreft er f.eks sjeldnere i middelhavslandene enn i Nord-Europa.
* Hormonbehandling : Bruk av østrogen etter overgangsalder øker risikoen
Forekomst
Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner, og rammer omtrent 10% av alle kvinner i løpet av livet. Over 2500 kvinner i Norge får diagnosen hvert år. Brystkreft opptrer hos kvinner i alle aldere, men det er sjelden at kvinner under 30 år rammes.
Menn kan også få brystkreft, men dette er sjelden. Forekomsten av brystkreft er økende, særlig hos kvinner under 60 år.
Symptomer
* Knute/kul/fast område som kan kjennes i brystet eller armhulen
* Brystvorten endrer seg slik at den trekker seg innover eller peker i annen retning
* Brystet endrer fasong eller det oppstår søkk eller ”appelsinhud” på brystet
* Eksemlignende forandringer på eller rundt brystvorten
* Sår på brystet
* Blodblandet eller klar væske fra brystvorten
Når skal du søke lege?
Søk alltid lege dersom du merker forandringer i brystet som nevnt over. Selv om forandringene i de aller fleste tilfeller er helt ufarlige, er det viktig å få en grundig legeundersøkelse for å utelukke brystkreft.
Hva kan du gjøre selv?
* Undersøk brystene dine regelmessig selv, f.eks en gang per måned. Du bør undersøke deg på omtrent samme tid i hver menstruasjonssyklus. Det er viktig å lære sine egne bryster å kjenne, slik at man lettere oppdager eventuelle forandringer. Les mer her.
* Flere undersøkelser tyder på at regelmessig mosjon kan redusere risikoen for brystkreft.
* Unngå stort alkoholforbruk: Det er vist at et daglig inntak tilsvarende 2 glass rødvin gir en sikker risikoøkning
* Rikelig inntak av grønne grønnsaker som brokkoli og spinat, og av visse bønner som soyabønner, gir en liten reduksjon i risikoen for å få brystkreft.
Behandling
Operasjon
Kort tid etter påvist brystkreft vil de fleste gjenomgå en operasjon. Avhengig av hvor stor svulsten er og om det er flere svulster i brystet, kan man enten fjerne bare svulsten (brystbevarende kirurgi) eller fjerne hele brystet med tilhørende lymfeknuter. Etter operasjonen tas det stilling til om pasienten trenger tilleggsbehandling i form av strålebehandling, cytostatika eller hormonbehandling.
Strålebehandling
Strålebehandling gis for å redusere risikoen for tilbakefall. Behandling gis:
* Etter brystbevarende operasjon for å forhindre evt. senere tilbakefall i brystet
* Ved spredning til armhulen
* Av og til mot brystveggen etter at brystet er fjernet
* Ved visse former for spredning fra brystkreft, særlig ved spredning til skjelett eller hjerne
Strålebehandling gir få bivirkninger. De fleste vil kunne oppleve at huden blir lett solbrent. Mange vil også føle seg litt ekstra trøtte i forbindelse med strålebehandlingen.
Cellegift
Cellegift (cytostatika) gis til pasienter der det foreligger mistanke om at kreftceller kan ha spredd seg til andre deler av kroppen. Cellegift virker ved å hindre at kreftcellene deler seg og derved kan formere seg. Cellegiftbehandling påvirker både normale celler og kreftceller, men kreftceller deler seg mye raskere enn normale celler og har dårligere reparasjonsevne. Derfor virker cellegiften mest på kreftceller. Ofte kombinerer man flere typer cellegift for å kunne påvirke ulike deler av cellens delingsprosess.
En bivirkning ved cellegiftbehandlingen er at man ofte forbigående mister håret. I tillegg blir mange kvalme og slappe, men det varierer mye fra person til person hvor dårlig man føler seg. Det finnes i dag svært gode legemidler til behandling av kvalme.
Hormonbehandling
Svulsten undersøkes alltid for om den er følsom for de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron, dvs at disse hormonene stimulerer vekst av brystkreftcellene. Dersom dette er tilfellet, er det aktuelt å gi etterbehandling med legemidler som reduserer virkningen av kjønnshormonene. Slike legemidler brukes evt. i 5 år etter operasjonen, og dette reduserer faren for tilbakefall av kreften. Det finnes 2 grupper av slike legemidler. Antiøstrogener og aromatase-hemmere. Se oversikt over legemidlene.
Behandling med antihormonelle legemidler fører til at kvinnen får symptomer på overgangsalder, som hetetokter, svetterier og tørre slimhinner. For kvinner som nylig har vært igjennom overgangsalderen, kan plagene forverres.
Aromatase-hemmerne kan føre til økt risiko for benskjørhet (osteoporose). Det bør derfor foretas bentetthetsmåling før behandlingen starter og underveis i behandlingen (etter 1 år og deretter hvert 2. år)
|
